Dokka SK – MBK Domkirkeodden 0-4 (0-1)

0-1 Yampolskyy (Skoglund)

0-2 Melgalvis (P.A. Skjelseth)

0-3 Skoglund (Paulsberg)

0-4 Selvmål (Hornnæss)

Gule kort for Munkene:

Jim Sørum Johansen, Toni Skoglund og Dima Yampolskyy

Munkene fikk igjen, mot alle odds, stablet et mannskap på beina til bortekamp. 14 mann sterk, riktignok hvorav ni av dem var klassifisert som forsvarsspillere. Dermed hadde vi en ørliten utfordring med å sette sammen 11 mann på en måte som tar seg ut på ei fotballbane. Valget falt på 3-5-2, en formasjon som ikke er ukjent for Munkene. I år har vi kun brukt den et par ganger, men i fjorårets 5.division ble den nyttet flittig.

Vi møtte opp på Vienkrysset for avreise, og da vi nærmet oss Bergshøgda kom spørsmålet ingen hadde tenkt på. «Er det naturressurser eller kunstgress?» utbrøt Dima fra baksetet. «Eeeh, det har jeg ikke tenkt på», svarte Øyvind tydelig forlegent. Her på vår side av Mjøsa er gressbaner stort sett et distansert minne, men på andre siden er det mange lag som fremdeles holder gressmatten i hevd. Google kunne fortelle oss at dagens motstand spiller på gress, og yr kunne fortelle om regnbyger på Dokka. «Glimrende», stønnet Melgalvis ironisk mens han fingret litt med kunstgresskoene. Vi plukket opp Brumunddalsgutta på On the Run, men også der var skotøyet mer egnet for 17.mai-toget enn en regnvåt gressplen i Nordre Land kommune.

Synet som møtte oss var noe av det vakreste en fotballspiller kan bivåne. Ei nydelig gressbane, fast og fin, grønn og prangende. Selv om det regnet litt, holdt matta stand, og skotøyet ble ingen hindring. Der kunne man også ha spilt med slalomstøvler eller lakksko.

Paulsberg, som sesongdebuterte etter en grundig FN-treningsleir i Mali, gikk rett inn på høyre vingback, mens Hornnæss bekledd motsatt side. Dima Yampolskyy imponerte med tre scoringer på forrige trenings smålagsspill, og fikk tillit sentralt på midten. Dima takket for tilliten ved å sende Munkene i føringen etter drøyt 40 minutter. Et mønsterangrep! Ballen ble trillet med tempo over hele fjøla før Hornnæss fant Sørum Johansen senttalt i bana. Han stakk ballen videre i mellomrom til Melgalvis som fant Skoglund mellom Dokka venstre midtstopper og back. På ett touch slo nesningen hardt inn langs den meget flotte matta, hvor Dima satte ballen kontant inn bak vertenes gode skuddstopper.

I forkant av den forløsende scoringen kunne vi, noen ville sagt at vi burde, ledet med fem-seks mål. Skoglund hadde flere gode muligheter. Sørum Johansen var også farlig frempå og Melgalvis brant en halvvolley rett i kongla på keeperen fra kloss hold. Øystein Slåttsveen, Gribbenes sisteskanse, stod en fabelaktig kamp og holdt laget sitt inne i kampen, selv om det i realiteten aldri var skikkelig spennende. Men på stillingen 0-0 er alt mulig, og det var godt da Dima sendte oss i garderoben med en høyst fortjent ledelse.

Hjemmelaget gjorde det vanskelig for seg selv i starten av andre omgang. Målscorer Dima hindret en overgangsmulighet for hjemmelagets Vebjørn Nyhus, og sistnevnte tok på seg rollen som en illsint ektemann backstage på en Robbie Williams-konsert. Han tok rennafart og sparket vår mann i nyra, noe som resulterte i tumulter. For dette sparket ble det utdelt en rimelig velfortjent marsjordre, men også Yampolskyy ble, noe uforståelig, belønnet med gult kort. I løpet av ti minutter, mellom 50. og 60 minutter, scoret MBK tre mål og eimen av tosifret la seg som en sort flaggermusvinge over det gryende tussmørket på Dokka stadion.

Først ble Per Anders Skjelseth spilt opp i fot og la ballen tilbake til en Øyvind Melgalvis i full fart framover. Midtbanespilleren forserte en mann og satte ballen sikkert ned i keeperens høyre hjørne fra 14 meters hold.

Det tok ikke lang tid før ballen på ny lå i nota. Munkene spilte seg fint fram, men gikk seg litt fast mot et kompakt hjemmelag. Ballen ble vendt ut mot høyre og Anders Paulsberg la et høyt innlegg inn mot vertenes femmeter. Dermed fikk Toni Skoglund god tid til å time opphoppet sitt. En annen som kanskje ikke timet like godt var keeperen, som kom litt skjevt ut og tapte duellen klart mot spissen vår, og ballen ble stusset inn i det vidåpne målet. Forøvrig den eneste svake innvolveringen fra den stødige sisteskansen.

På det fjerde og siste målet var en rødtrøyene uheldig foran eget mål. Det var et meget skarpt innlegg fra Henrik Hornnæss og stopperen fikk nesa mot eget nett. Med hodet under armen og armen i bind sleivet han ballen utagbart i hjørnet.

De siste 25-30 minuttene var et eneste stort gjesp. Munkene hadde ball, men gjestene forsvarte seg heroisk. Kampen var avgjort og våre gutter sparte nok litt på kruttet. Balltempo et ble litt for lavt og altfor mange ble målhungrige. I tillegg ble det litt for mye fiksfakserier til at angrepsspillet skal kunne klassifiseres som effektivt. Dermed ebbet det ut på 4-0.

Allerede i morgen er det duket for ny tur til de samme traktene. Da skal vi revansjere det forsmedelige 3-0-tapet fra i vår. Vest Torpa står klare til å ta i mot oss. Til alle våre spillere: Torpingene spiller også på naturgress!

Vi vil avslutte med å takke Dokka Sportsklubb for kampen, og ønske dem lykke til med poengjakten utover høsten.

Les hjemmelagets oppsummering her

Legg igjen en kommentar