Hvorvidt skalpen var ny eller ei kan jo diskuteres, ettersom vi slo Hernes 6-2 i fjorårets kretsmesterskap. Hernes 2016 er allikevel en mye bedre utgave enn det som møtte oss sist. De virker godt trent og innehar et godt nok lag til å klare seg som nyopprykket lag i 4.divisjon. I tillegg har de fått inn litt friskt blod, bl.a. ex Elverum og Nybergsund-keeper Alexander Strand. På en god dag kan han være forskjellen mellom null og tre poeng på dette nivået, og takket være Strand stod det kun 1-0 til Munkene etter 45 minutter. I første omgang reddet han laget sitt flere ganger, og det hadde ikke vært ufortjent om MBK hadde hatt med seg et par pinner til.

Vi tok oppskriftsmessig kommandoen i oppgjøret og la inn et høyt press. Begge lag var veldig interesserte i å trille ut bakfra og vi klarte å fravriste dem denne muligheten. De lange utspillene mot en ensom spiss ble lett match for Schjerve og Sjølie i midtforsvaret. I tillegg var vi kvikkere i beina sentralt, og våre to balansespillere, Melgalvis og Sørum Johansen, fikk slurpet i seg den overmodne nedfallsfrukten ni av ti ganger. De to sistnevnte skulle spille hovedrollene da MBK tok føringen. Jim slo en innoverskrudd corner mot første stolpe. Der fikk Øyvind løpt seg fri og flikket ballen i buret. Zlatan-sammenlikningene haglet, men hovedpersonen var ydmyk nok til å innrømme at det var mer utside enn hæl. Allikevel var det en fin teknisk prestasjon. Utover i omgangen hadde vi mye ball og produserte fem-seks kvalifiserte målsjanser. Våre to mest fremskutte spillere, Ertsås og Snekkevik, hadde flere gode muligheter, men Strand holdt stand og var Hernes’ viktigste mann. Mot slutten av omgangen kom Hernes på en god overgang og angriperen deres fikk en gyllen mulighet alene mot Trygve Hillestad. Vi som kjenner Trygve godt vet at dette er som å forsøke å skyte neshorn med sprettert, og «Katten» kastet seg mykt ut i full strekk og fikk slått den meget kvalifiserte avslutningen ut til hjørnespark. I ettertid ergret han seg over å ikke ha holdt ballen fast, men var samtidig begeistret for at han klarte å kaste seg til «vondsiden». I tilfelle våre avdelingsrivaler leser dette vil vi naturligvis ikke røpe hvilken side dette gjelder. Den påfølgende corneren fra høyre ble stanget ut av våre gutter, og det var stort sett det Hernes fikk utrettet før hvilen. De hadde for øvrig en gjennomløpning som ble avblåst for offside. Det er vanskelig å si ja eller nei, men den var uansett hårfin. Det er jo som kjent vanskelig for en singel dommer å avgjøre, og vi håper han finner kjærligheten i framtida.

Andre omgang var ikke gammel da Preben Stai for attende gang forlot sin venstrebackposisjon og havnet et eller annet sted i nærheten av motstanderens sekstenmeter. Faktisk noterte han seg for to overlapper i første omgang, PÅ HØYRESIDEN riktignok. Antall sugende løp opp venstre, altså «riktig» side, hadde vi ikke mulighet til å telle. Tilbake til situasjonen: Fyrbøter Stai skuffet på et par spader med kull og var først på en stikker fra Sigurd Ertsås. Drøyt åtte meter fra mål ble han hektet av en utrustende keeper og dommeren satte tubaen i kjeften. Tradisjon tro tar man straffa selv og Preben var nådeløs. 2-0. Utover i omgangen fortsatte vi med det ambisiøse spillet, med skumle avdriblinger og marginale pasninger på egen halvdel. En trener hadde fort satt Isostar’n i halsen, så det er greit at vi fortsetter som i fjor; trenerløse! Det var ei sleip og vinterkledd matte, noe som gjorde at selv Sondre Eikås, som fikk 6-er i fysikk på videregående, slet med å beregne ballens sprett og stuss. De sjansene Hernes fikk før seksti minutter var kun de vi ga dem, og sånn kom også baklengsmålet. Vi blir brutt på vår egen overgang med flere spillere i firsprang framover, blant annet en av stopperne, og dermed ble det hull bak oss. Den sentrale midtbanen må kanskje ta noe av skylden for dårlig balanse der, men det hele var litt rotete ettersom det var etter en Hernes-dødball. En blåkledd herremann fikk muligheten alene med Katten, og denne gangen måtte selv Hillestad gi tapt for overmakten. 2-1! Hernes fikk litt blod på tann etter dette, samtidig som Munkene la seg litt lavere i bana og lot dem trille ballen mer. Høyt press tar på og for mange begynte det å tære litt på kreftene. Den neste 15-20 ble derfor jevnere, men forsvaret, anført av en meget opplagt Jonas (for øvrig kaptein for dagen) hadde god kontroll og de blå slapp ikke til. I en periode hvor det vippet litt, tok Domkirkeodden nok et stikk. Melgalvis forserte gjennom midtbanen og chippet Sigurd Ertsås gjennom i bakrommet. På første touch banket spissen til på halvvolley. Keeper Strand gjorde en ålreit redning på det gode skuddet, men klarte kun å forlenge ballen i en høy bue bakover. Trass et ærlig forsøk maktet han ikke å løpe opp igjen sin egen retur og ballen landet pent og pyntelig i lengste hjørne. De siste åtte-ti minuttene tok vi fullstendig over igjen og innbytter Toni Skoglund var frisk på sin venstrekant.  Han var nære å putte i debuten, men det ville seg ikke på en sen onsdags kveld på Elverum. Kampen ebbet ut på 3-1 og vi noterer en solid kamp og en god gjennomkjøring på tross av et litt vanskelig føre.

Vi takker Hernes IL for kampen og ønsker dem lykke til med sesongen. Som nevnt innledningsvis tror vi at de skal kunne bite greit fra seg på et nytt nivå. Vi vet jo ikke målsetningen for klubben, men som nyopprykket er det jo naturlig å tenke at de kommer til å kjempe på nedre halvdel. Et fysisk robust lag som aldri gir opp. I tillegg har de nok tatt løpetreningen noen hakk videre enn det MBK Domkirkeodden har gjort.

2 svar til “Ny skalp i beltet”

  1. Thore Aleksander Grøstad sier:

    Takk for kamp MBK! Moro med fyldig kampreferat. Dere blir vel å regne med i toppen i år så vi var rimelig godt fornøyd med kampen selv om det så stygt ut de første 30.. Lykke til med sesongen 2016..

    Kaptein Hernes, Thore Aleksander Grøstad

Legg igjen en kommentar